Gulvvarme på bad: hva bør du velge?

Gulvvarme på bad er både komfort og et lite ledd i å tørke opp gulvet. Det finnes to hovedtyper – elektrisk og vannbåren – og valget avhenger mest av hva slags oppvarming boligen din ellers har. Men her lever det også en seiglivet myte det er verdt å rydde opp i.

Myten: «legg vannbåren i alle rom – bortsett fra badet»

Vi ser det ofte: folk får vannbåren varme i hele huset, men får beskjed om at badet bør ha elektriske varmekabler «fordi de blir varmere». Ikke sjelden kommer rådet fra elektrikeren, av den enkle grunn at varmekabler er elektrikerens fag – ikke rørleggerens.

Sannheten er at et vannbårent baderomsgulv blir akkurat like varmt og behagelig som et elektrisk. Forskjellen er ikke temperaturen gulvet kan gi, men hva som mater det. Å legge elektrisk på badet «fordi det er varmere» er som regel en vane eller et mersalg – ikke en faglig nødvendighet.

Trenger du egentlig termostat på badet?

På et bad vil du stort sett ha det varmt hele tiden – du skrur sjelden ned gulvvarmen på badet slik du kanskje gjør på et soverom. Nettopp derfor kan et baderomsgulv ofte kjøres i det vi kaller åpen sløyfe: sløyfa står bare åpen, og lunkent vann sirkulerer jevnt gjennom gulvet støtt og stadig, uten en romtermostat som styrer av og på.

Poenget er at vanntemperaturen holdes lav og behagelig – du trenger ikke glovarmt vann for å holde et flisgulv lunt. En åpen sløyfe gir et jevnt, deilig gulv døgnet rundt, og er en enklere og rimeligere løsning enn full termostatstyring der det ikke trengs. Skal derimot badet også varme opp hele rommet (større bad, eneste varmekilde), kan romstyring være riktig – det vurderer vi ut fra badet ditt.

Komfort kontra nødvendighet

Her er det verdt å være ærlig med seg selv om hva man faktisk kjøper:

• Komfort: et lunt gulv å sette føttene på, og fliser som tørker raskere. For de fleste er det dette gulvvarme på bad handler om.
• Nødvendighet: at gulvet skal være hovedvarmekilden og varme opp hele rommet. Det stiller større krav til effekt og styring.

De aller fleste baderomsgulv leveres som komfortvarme – og da er en enkel, jevn løsning både billigst og best. Vi sier gjerne fra hvis du er i ferd med å betale for mer styring enn du kommer til å bruke.

Slik legges gulvvarmen i praksis

Vannrørene i gulvet kan legges på flere måter, avhengig av gulvet og byggehøyden du har:

• I støp (avretting/betong): rørene festes og støpes inn i et påstøp. Betongen blir en varmemagasin som gir svært jevn, stabil varme – klassikeren i nybygg og der man har byggehøyde.
• Sporplater: ferdige plater med spor der røret trykkes ned, ofte med varmefordelende toppsjikt. Lav byggehøyde og rask å legge – godt egnet ved rehabilitering.
• EPS-plater (isolasjon med spor): isolasjonsplater med ferdige kanaler for røret. Isolasjonen hindrer at varmen går nedover, og «dytter» den opp i rommet der du vil ha den. Ofte kombinert med en varmefordelende plate eller avretting over.

Felles for alle: røret legges i sløyfer, isoleres under så varmen går oppover, og kobles til en fordeler (manifold). Hva som passer ditt bad, avhenger av byggehøyde og underlag.

Fordeleren og styringen – slik jobber det sammen

Alle sløyfene i boligen møtes i en fordeler (manifold). Har du et styringssystem, skjer dette i praksis når rommet trenger varme:

• En romtermostat merker at temperaturen synker under ønsket nivå.
• Den gir beskjed til fordeleren, som åpner ventilen til den aktuelle sløyfa.
• Lunkent vann – for eksempel rundt 36 °C – strømmer gjennom røret i gulvet og varmer rommet.
• Når rommet når settpunktet, for eksempel 21 °C, lukker ventilen seg igjen av seg selv.

Slik jobber anlegget helt automatisk, rom for rom, med lav og behagelig vanntemperatur. Det er også derfor vannbåren varme er så driftsvennlig: den trenger ikke høye temperaturer for å gjøre jobben.

Så – elektrisk eller vannbåren på badet?